Dette er en digital strategi, og slik lykkes du med den

Dersom du bruker en eller annen form for digital plattform, der du ønsker å nå ut til folk benytter du – enten bevisst eller ubevisst en digital strategi. Hvorvidt du når ut til de du vil, og så mange du vil stammer fra hvordan og om du har laget en optimal digital forretningsstrategi. Det finnes et hav av “oppskrifter” på digital strategier både i diverse lærebøker, og på nett. Jeg skal forklare deg essensen i hva du trenger og hvorfor dette gjør at du lykkes med din strategi.

Aller først, er det viktig å vite hvorfor vi trenger en digital strategi. Dette er nokså enkelt og selvforklarende. En strategi skal bidra til å gi innsikt, retningslinjer, struktur og forståelse for din digitale plattform og dets segment. Vi setter derfor opp mål, også kalt OKR og KPI for å vise hvordan delmål skal sørge for at vi når det overordnede målet.

Det er også helt avgjørende at vi lager en strategi som er enkel nok til at den kan forklares til alle ledd i en organisasjon. Dersom du driver et ENK er dette gjelder også dette steget. En strategi skal være konkret og gi resultater. Ikke fokuser på dill dall, men hold deg til det viktigste.

Som gjentatt flere ganger allerede, finnes det uendelig måter å sette opp og følge en digital strategi. Karl Phillip Lund forklarte essensen i alle modellen på følgende måte “strategi er å velge en retning og implementere som et helvete”. Dette har jeg bitt meg fast ved, og jeg tror selv at mye av grunnen til at en strategi bli suksessfull er nettopp denne tanken.

Også tanken om Performance Marketing er noe jeg mener alle bør benytte seg av. Ved å følge med før, under og etter strategien brukes kan man justere, tilpasse og endre ettersom resultatene fremkommer. Dette gjør at vi hele veien kan optimalisere strategien ut ifra hva som fungerer og ikke fungerer.

Et sted jeg tror mange misforstår er nettopp dette. Strategiarbeid er ikke betong – tvert imot. Strategi skal endres, tilpasses og testes underveis. Kun på den måten kan vi sørge for at strategien blir suksessfull og får maks utbytte. Google Analytics er derfor et viktig verktøy som gir oss muligheten til å måle og teste effekten og rekkevidde av strategien vi benytter.

Så, for å vise oppskriften på hvordan jeg synes det er mest effektivt å lage og bruke strategi vil jeg vise frem modellen som kalles SOSTAC.

Modellen finnes i boken LÆRERBOK.

Kort forklart

Modellen kan ses som et rammeverk, der du stater på toppen og følger hjulet rundt.

Vi starter med en situasjonsanalyse som legger grunnmuren for hvordan strategien skal lages og gjennomføres. Videre setter vi opp mål og delmål før vi velger og utformer strategi. Etter Strategien er satt opp legger vi en taktikk med fokus på markedsaktiviteter som skal gjennomføres. Deretter delegeres arbeides i aktiviteter og avsluttes med en kontroll del der vi ser på hva som fungerte og ikke fungerte så godt, og hvor vi markedet vi nå står i forhold til målene vi satte oss.

SITUASJONSANALYSE
Denne delen er avgjørende for å kunne lage gode mål og videre gi en optimalisert strategi. Ved å benytte SWOT, PESTEL og/eller interesseanalyse får vi en helt tydelig oversikt over bedriftens/bloggens nå-situasjon. Vi bør kunne orientere oss om markedsposisjon, konkurrenter, målgruppe og fremtidige muligheter. Ved å legge ned et solid arbeid i denne delen, vil de andre delene gi bedre resultater og mer effektivt arbeid. Også Google Analytics kan bidra til å gi oss bedre kundeinnsikt i denne delen, ved å dele inn etter kjønn, alder, land osv.

MÅL
Etter grunnarbeider er lagt, kan vi se fremover og utarbeide oss et mål. Hvor vil vi?
Målet bør selvsagt være basert på innsikten vi fikk i situasjonsanalysen. Ved å benytte OKR oppsett kan vi lage oss et overordnet, ambisiøst mål (Objective) og andre delmål (Key Results) som blir veivisere på veien som skal hjelpe med å Objective.
Disse målene bør følge SMARTE-metoden og være spesifikke, målbare, attraktive, realistiske, tidsbestemte og evaluerbare.

STRATEGI
Dette er den delen der selve strategien legges. Å finne riktig type strategi er ikke det vikgiste valget. Det er viktigere å velge en type, for så å følge den og gjennomføre. Tilpass gjerne valg av strategi etter hvilke type mål du har satt. For å gi et innblikk i ulike typer strategier legger jeg ved en video som forklarer litt av hva du går ut på. Dette er de strategiene jeg synes er best, men det finnes allikevel mange andre modeller. Så ta deg tid til å utforske det som finnes, og velg den strategi formen du selv synes er enkelt og arbeide med.

Blue Ocean Strategy:

5 p’s of Strategy -Mintzberg:

Business Model Canvas:

TAKTIKK
Taktikk skiller seg fra strategi ved at dette steget tar for seg de reelle markedsaktivitetene vi benytter i strategien. Hvilke aktiviteter som benyttes, avhenger av strategien og målet. Det er denne delen som fokuserer på Implementeringen.
Dersom fokuset ditt er på mer synlighet kan SEO (søkemotoroptimalisering) være en aktivitet. SEM (søkemotormarkedsføring) følger følgelig som en effekt av dette.

Ønsker du å få flere besøkende eller faste lesere på bloggen? Da kan du fokusere på postmarkedsføring, nyhetsbrev.

Vil du bygge relasjoner og fokusere på merkevarebygging kan sosiale medier og innholdsmarkedsføring være aktiviteten som passer.

Poenget med denne delen er å faktisk gjøre det som må til.

HANDLINGER
Når alle detaljer og aktiviteter er på plass, er det bare å sette i gang. Eller? Nei. For å få en effekt av strategien er det viktig å dele opp prosesser og aktiviteter. Ved å lage en plan for hvilke arbeidsoppgaver som skal gjøres, og HVEM som gjør hva vil prosessen gå mye mer effektivt og taktisk. Lag et dokument som sørger for at alle kan fylle inn og oppdatere etterhvert som oppgaver blir gjennomført. Selv om du arbeider alene er dette steget viktig for å kunne følge med på hvor du er i prosessen. Det gir struktur og oversikt til enhver tid og sørger for at kaos uteblir. Har du flere ansatte, er det en stor fordel å avklare teamets styrker og svakheter og deretter delegere arbeidet. Er det behov for Outsourcing, avgjøres og utføres dette i denne delen.

KONTROLL
Hvordan følger vi med på det som foregår?
Å vite hva som foregår, og effekten av markedsaktivitetene er selve essensel i strategien. Jeg forklarte dette innledningsvis. Gjennom brukerundersøkelser, monitorer og verktøy som Google Analytics får vi den innsikten vi trenger. Vi følger opp, kontrollerer og analyserer alle stegene i prosessen SAMT Key Results og Objective. Nådde vi målene? Hva ga positiv effekt? Var det noe vi burde gjort annerledes?
Dette steget gir grobunn for ny situasjonaanalyse og viser de faktiske tallene og bevegelsene som er gjennomført til at bedriften har en ny posisjon i markedet.

Jeg håper dette ga deg en liten innsikt i hva strategi er, og utgangspunkt til å enten lære mer om det eller rett og slett sette opp digital strategi selv. Dette er virkelig et arbeid som krever Learn by Doing. Prøv deg frem, test ut, og bruk innsikten til å lære for videre arbeid.

Jeg håper du likte innlegget mitt, og legg gjerne igjen en kommentar!

/Celine

Referanser:

(1) Chaffey, D., & Chadwick, F. E. (2016). Digital Marketing – Strategy, implementation and practice. Edinburgh: Pearson.

Lund, Karl Phillip, Slik lager du en effektiv strategi
https://www.linkedin.com/pulse/20141106204942-7624-slik-lager-du-en-effektiv-strategi/



Slik optimaliserer du bedriftens sosiale medier

De aller fleste virksomheter har i dag en digital plattform for sin bedrift. Enten det er en hjemmeside, Facebook side, Instagram profil eller blogg. Det er dog et fåtall av disse som bevisst, og målrettet utnytter den digitale plattformen for å sikre maksimalt utbytte. Ved kun noen få, enkle steg kan dette fikses. Her skal jeg gi deg oppskriften.

Opprett en fullverdig plattform
En digital plattform vil ofte være det første møtet en kunde har med bedriften. Det blir som et type førsteinntrykk, bare digitalt. Det er derfor avgjørende å skape en fullstendig og tydelig plattform. Skap en ramme og gi kunden et inntrykk. Hva heter bedriften, hva gjør den, og hvorfor skal kunden velge denne fremfor andre? Kombinasjonen av enkel selvskryt samt kontaktinformasjon, åpningstider og besøksadresse vil sørge for et stødig førsteinntrykk av bedriften. Ved å inkorporere Tag-manager og enkle html koder kan bedriften skape algoritmer som øker trekkmuligheten og søkeoptimaliseringen ut mot potensielle kunder. Enkelte digitale plattformer, deriblant Facebook sørger for dette selv basert på informasjonen som blir oppgitt ved profiloppretting. Dette er alfa o mega for å sikre at kunden når akkurat deg

Bruk eksisterende nettverk for å nå nytt nettverk
Et representativt nettverk er nøkkelen til å nå netttverkseffekter. Ved å ta i bruk eksisterende venner og bekjente kan du sørge for at bedriften når ut til et stort publikum. Ved å oppfordre til deling, linking og WOM (word-of-mouth) kan dine nettverket raskt og i stor grad øke til et enda større nettverk. Dette handler om Maslows lov og netttverkseffekter. Ved at en person deler noe med sitt nettverk, kan alle personen i dette nettverket videre dele med sine venner og bekjente og på denne måten skaper man en eksponensiell vekst i nettverk. Dette er muligens det mest grunnleggende, men også glemte steget i bruk av sosial kommunikasjon.

Vær konsekvent
Å vise jevnlig aktivitet gir kunden et inntrykk av engasjement. Samtidig finnes det bedrifter som overdriver bruk av digital plattformen. Å finne en gylden middelvei er nøkkelen til fornøyde kunder. Oppdater nok til å holde kunden interessert og nettsiden relevant, men hold tilbake med spam og overeksponering av uinteressante og unødvendig informasjon.

SEO (Search Engine Optimalization)  
Som nevnt over er den digitale plattformen der bedriften vises frem. Det er også et sted der bedriften kan sørge for å prioriteres fremfor konkurrenter. Men hvordan gjøres dette? Ved å inkorporere plug-in’s på de ulike plattformene sørger man for å optimalisere søkemotoren og din bedrifts plattformen vil bli mer synlige. Ved å linke til en Facebook side via et symbol på nettsiden, kan du re-direkte besøkende til å like og dele denne siden. Dette skaper høyere rang på Google sin søkemonitor, så vel som det bidrar til å enkelt gi mulighet til spredning.

Engasjer nettverket
10.000 følgere på Facebook, men kun 3 likes på innlegg. Det gir liten effekt å ha et stort nettverk dersom nettverket ikke deltar. Dette er en feil mange bedriften gjør. De sliter helt enkelt med å engasjere følgere de har. Ved å holde konkurranser kan du forvente både liking, kommentarer og deling. Spesielt med å kombinere konkurranse på flere plattformen kan dette skap mye oppmerksomhet rundt bedriften. En viktig faktor er å sette av nok tid. Sett heller en litt lenger tidsfrist enn kort På den måten gir du nettverket tid til å nå ut til en større gruppe

Annonser eller ikke?
Å lage annonser er et must! Å lage en Facebook annonse som er sammenkoblet til Instagram er en overaskende enkel og effektiv måte å finne riktig målgruppe. I mitt forrige innlegg https://www.celinewang.no/2019/03/21/starten-pa-et-grundereventyr/ viser jeg hvordan jeg opprettet annonse til nettbutikken min (https://period.no/ ). Ved opprettelse av en slik annonse kan du segmentere alt fra bosted, interesser, alder, kjønn og enda mer for å treffe akkurat riktig målgruppe. Se gjerne innlegget mitt der jeg forklarer tydeligere hvordan du kan lage en suksessfull og profesjonell Facebook annonse med enkle grep.

Analyser alt -alltid
Hva er vel poenget med å gjennomføre alt dette dersom du ikke oppdager noen effekt? Det å analysere de ulike plattformene er en av de viktigste oppgavene ved å optimalisere den sosiale kommunikasjonen. Hva fungerer, hva kan fungere bedre? Det finnes et hav av ulike analyseverktøy som både er gratis og brukervennlig. Disse er gull verdt for å finne ut og kunne tilpasse videre. Både Facebook, Instagram og Google har egne verktøy som måler og tegner grafer som gjør det enkelt å følge med på de ulike markedsmålene og effekten av de. Ved å sette mål gjør du det enklere å måle markedsaktivitet, kampanjer og konkurranser som gjennomføres. Ved å innhente og analysere denne informasjonen vil bedriften kunne jobbe målrettet og strategisk for å optimalisere den sosiale kommunikasjonen ytterligere.

Kilder
Staude Cecilie, Marthinsen Svein Tore, “Sosial kommunikasjon, personlig-samtale-verdi” kommuneforlaget As, Oslo, 1. utgave 2013

https://www.bi.no/forskning/business-review/articles/2013/02/spar-mer-sosial-kommunikasjon/

Starten på et gründereventyr

Vi lagde nettbutikk -Her er oppskriften!

Dette semesteret har vist seg å skape langt mer enn bare lærdom. Det har trigget store deler av meg, og gitt meg innsikt i et langt bredere perspektiv. Nemlig; en ukjent gründerdrøm.

Jeg har aldri hatt et spesielt stort ønske om å drive noe eget. Vel, dette har endret seg totalt.

Vi startet del 2 av kurset “digital markedsføring”, og ble introdusert for en stor oppgave; dere skal lage en funksjonell og operativ nettbutikk.

Å utvikle en nettbutikk var noe helt nytt for meg, og jeg så vel på det hele som et lite irritasjonsmoment. -I starten. Hva skal vi selge? Hvordan skal vi få tak i varer? Hva med funksjoner og markedsføring? Det var helt klart flere spørsmål enn svar de første dagene.

Vi brainstormet og kom uventet relativt raskt frem til hvordan vi ville løse oppgaven. Hva er det vi selv kunne tenkt oss, men som ikke eksistrerer idag? En nettbutikk som kun selger sanitetsartikler til kvinner. Dermed opprettet vi nettbutikken: https://period.no/

Nettbutikken opprettet vi gjennom Shopify og besto i hovedsak av to merker; Libresse og OB, med et variert utvalg av bind og tamponger fra de to nevnte leverandører.

Vi startet med å utforske ulike temaer og funksjoner, og oppdaget etter litt tid at det var lagt opp på ganske lik måte som denne bloggen. Det gikk derfor overraskende raskt å lage selve nettbutikken. Selve designet ville vi ønsket å skape mer unikt. Men ettersom vi benytter oss av gratisversjonen til shopify var vi tildels begrenset i utformingen av dette. Alt i alt er dette en god løsning for en start-up butikk som har et begrenset kapital å benytte seg av.

Vi prøvde og feilet, prøvde og feilet, helt til vi satt igjen med en side vi selv syntes virket enkel, tydelig, seriøs og trygg visuelt sett. Et godt samarbeid har mye å si i denne prosessen da vi sitter på unik kunnskap hver for oss, og sammen kan få maksimalt ut av dette.

Ettersom vi arbeidet mer og investerte mye tid i dette prosjektet følte vi begge at det var mer enn bare en skoleoppgave. Dette er noe vi vil, og tror vi kan lykkes med langsiktig. Vi valgte derfor å endre domenenavnet fra myshopify. til kun .no. En prosess som var litt mer krevende enn alt annet, men som vi selv er meget fornøyde med.

I begynnelsen syntes vi det virket vanskelig å håndtere produkter og varelager. Vi var innom tanken på dripshopping for å gjøre det enklere for vår egen del. Men, etterhvert som ideèn og nettbutikken vokste på oss syntes vi det virket mer hensiktsmessig å heller kjøpe produkter gjennom eBay. Der selges våre produkter billigere og i større kvanta. Dette gjør det mulig for oss å kjøpe inn et større lager med ulike typer produkter, som vi kan selgere billigere enn konkurrentene og leverandørene i Norge. Dette gir oss en rekke fordeler som valg av leveringstjeneste og mulighet til rask og trygg levering til kunde. Ettersom vi selv ser på leveringstid som en stor faktor ved netthandel, er vi stolte og fast bestemte på at dette valget på sikt, vil gi en bedre nettbutikk.

Vi brukte også mye tid på markedsføring for å faktisk iverksette nettbutikken. Dette gjorde vi ut ifra vårgruppen vi hadde valgt i starten (kvinner mellom 15-35). Vi lagde Facebook annonser, både Video og Still-annonser med fokus på eksponeringer og produktønske. Ikke fullt så mye fokus på merkekjennskap, ettersom det i starten føltes viktigere å få folk til å 1. legge merke til oss 2. kjøpe et produkt. Dette fungerte godt, og både Facebook siden vi opprettet og Instagram kontoen ble tatt godt imot. Ved å invitere våre venner og vårt nettverk bidro dette til nettverkseffekter og kjennskapet vokste seg tildels viralt.

Dagen etter lanseringsdato oppdaget vi at det lå en bestilling inne, og gleden var STOR. Enda større var det å oppdage at vår første kunde ikke hadde kjennskap til noen av oss. Vi følte at vi hadde nådd ut til ukjente som annerkjente idèen vår og støttet opp.

Denne ordren er nå underveis og vi fikk testet alle ledd i nettbutikken vår.

Selve prosessen var vært en av de bratteste læringskurvene jeg har opplevd. Det har vært både utfordrende, givende og spennende å lage en nettbutikk. Det ga meg personlig flere AHA-øyeblikk og følelsen av å tilnærme meg kunnskap selv, og putte dette i praksis.

I et fag som digital markedsføring er dette oppgaver som avgjør alt. Som nevnt innledningsvis har jeg aldri hatt noen ønske eller drøm om å starte noe eget og leve som en gründer. Det har jeg nå. Takket være denne oppgaven har jeg nå lyst til å videreutvikle og investere mer tid og kunnskap i nettbutikken vår, og ser på dette som en prosjekt på lang sikt.

Jeg håper du som leser bloggen min vil ta en titt innom https://period.no/ og kom veldig gjerne med tilbakemeldinger slik at nettbutikken kan utvikle seg til noe mer enn en eksamensoppgave.

Dette var veldig gøy, og virkelig starten på et gründereventyr.

/Celine

Ha det Vipps, Velkommen Blockchain

Etterhvert som digitaliseringen tar en større del av alle elementer i samfunnet er det naturlig at dette også har innvirkning på økonomien vår. Da mener jeg spesielt betaling mellom digitale tjenester.

Den digitale verden er basert på effektivitet og enkle løsninger, det er derfor helt nødvendig at det opparbeides betalingssystemer som innfrir disse faktorene.

En stor del av løsningen på dette kalles for Blockchain. Blockchain er et enkelt konsept som baserer seg på å kutte ut mellomledd og sørger for at transaksjoner går direkte fra en aktør til en annen.

ore about Blockchain and innovation

Bildet hentet fra: https://s2mmagazine-61d3.kxcdn.com/wp-content/uploads/2017/09/Blockchain-696×418.jpg

Tanken bak dette er å skape en teknologisk og trygg måte å overføre transaksjoner på. Det er absolutt en bra tanke, men hvor trygt er det egentlig?

Blockchain, eller blokk-kjede som vi kaller det på norsk har sin stamme i en digital hovedbok der all informasjon og data om forbruker både lagres og deles med dette nettverket som er åpent for alle. Blockchain har sin opprinnelse i å være hovedbasen til kryptovalutaen Bitcoin. Det var nemlig det det startet som.

Kompleksiteten rundt denne løsningen er stor, og mye av trygghets aspektet baserer seg på antall lagringssteder. Tusenvis av datamaskiner samler dataen overalt for å sikre trusler som svindel og hackeforsøk. Blockchain maskinene blir kontinuerlig oppdatert som igjen sørger for at dataen som er lagret, ikke skal kunne hackes. Vi kan derfor konkludere med at Blockchain er en nokså trygg behandlingsmulighet.

Videre er dette en digital tjeneste som samfunnet virkelig har behov for. Etterhvert som verden blir stadig mer digitalisert er vi avhengig av å ha trygge og effektive betalingsløsninger. Det er stor enighet om at verden til slutt vil bli kontantløs. Vi er på vei i en retning der Blockchain skaper muligheter og løsninger som mange etterlengter. På tross av dette mener jeg at vi ikke kan si oss tilfredse enda. En tjeneste som denne vil ta tid å etablere og det vil være en kontinuerlig prosess med tilpasninger og forbedringer.

Det finnes utallige muligheter rundt et system som dette. Blockchain er ett av de første, store. Jeg er derfor spent på hvordan konkurrenter vil skape flere og nye forslag til betalingsløsninger. Sjef i Telenor Sigve Brevve forteller til VG innenfor bank kan aksjehandel og likebehandling digitaliseres. Ved hjelp av algoritmer (du kan lese mer om dette her i mitt tidligere innlegg) og roboter vil dette skje automatisk gjennom gitt formler og referanser. Uansett hva utfallet blir sier jeg meg enig med Sigve Brekke og er spent på hvordan revolusjonen av digitalisering utvikler det.

Takk for at du leste!

Håper du tar deg tid til å legge igjen en kommentar

Referanser

https://www.blockchain.com
https://e24.no/boers-og-finans/bitcoin/slik-forklarer-du-bestemor-hva-bitcoin-er-under-julemiddagen/24215169
https://www.forbes.com/sites/bernardmarr/2017/09/21/14-things-everyone-should-know-about-blockchains/#6dc2fca3252a
https://www.vg.no/forbruker/teknologi/i/zLoRb9/telenor-sjefens-naadeloese-beskjed-til-alle-dere-maa-bli-digitale?fbclid=IwAR2J-BnNG1ICg1XTu09b9NotFvB4mQt2TOqUFdK5LV-zNbr0xeIdSRwAsCI

En verden styrt av algoritmer?

Det gikk fort opp for meg at ett av de aller viktigste og mest brukte begrepene i faget digital markedsføring er algoritmer. Personlig hadde jeg liten forståelse og kjennskap til dette begrepet. Jeg syntes derfor det var viktig å få en helt klar og tydelig forståelse av hva dette egentlig er, og både hvordan og hvorfor det brukes på den måten det gjør.

Etter et raskt søk på nettet kom jeg fram til flere artikler som har forsøkt å forklare dette på enkel måte. Felles for disse artiklene er forklaringen om at algoritmer er en type oppskrift. Det er ett sett av koder som sammen danner et resultat. En stor algoritme er en som kalles for Pagerank. Dette er en algoritme utviklet av og for Google og deres forbrukere.

Videre er det interessant å forstå hvordan algoritmer brukes. I all hovedsak er algoritmer serier med gitte introduksjoner på hvordan ”formelen” skal løse oppgaven ut ifra et datamaskinprogram. På en annen måte kan vi tenke oss at algoritmene går igjennom en serie med operasjoner som forandrer input til output.

Dette fører oss videre til spørsmålet om hvorfor algoritmer brukes? Først og fremst handler dette om effektivitet. Ved å benytte algoritmer kan man som en organisasjon forvente seg en kraftig tidsbesparelsen. Med riktig data kan algoritmene brukes til å automatisere både små og store beslutninger for å både redusere kostander, samt å effektivisere arbeidet. Algoritmer gjør det enklere og raskere for oss å finne fram til den informasjonen vi vil ha. I dag er nesten all dataaktivitet styrt og påvirket av algoritmer. Dette kommer fram gjennom produktanbefalinger, gjenkjenninger, filtrering og anbefalinger.

Gjenkjenningsalgoritmer gjør det mulig å tilpasse og ”lagre” forbrukers netthistorikk til å personifisere og sørge for konkretiserte søk. Som Arne Krokan forklarte er algoritmer som den nye oljen vår. Data av transaksjoner vil bli det vi tjener penger på. Dette er med på å understreke viktigheten og storheten algoritmer har.

Et element som kan sette bruken av algoritmer i fare er filterboble. Dette er et filter som velger ut spesifikke ting, som fører til nye dører, innenfor samme retning. På den måten får vi mer av det vi søker etter ved å klikke oss videre inn. Dette sorterer ut gitte former basert på trekk du søker etter.

Følgelig er A1, også kalt kunstig intelligens et annet element som opptar en stor del av algoritmenes filtrering. Kunstig intelligens og anbefalingsalgoritmer bygger på vår tidligere erfaring og hva Google vet om forbrukeren, søkehistorikk og andre gjenkjennings algoritmer. Dette kommer jeg tilbake til i et senere blogginlegg.

General Data Protection Regulation, forkotet GDPR er et viktig tema innenfor algoritmer. I Hovedsak er dette regler for personvern og personopplysninger som er fastsatt av EU.

Hensikten med dette regelverket er å gi mer beskyttelse av personopplysninger, i tillegg til å skape åpenhet og mulighet for fri utveksling innenfor EU. Det er en vesentlig faktor at dataen det bes om lov til å innhente KUN brukes til det det gis tillatelse til, ikke noe annet.

GDPR vil sørge for at forbruker er nødt til å samtykke og gi sin tillatelse til å bruke innsamlet data. På den måten vil forbruker ha større kontroll over egne personopplysninger.

Dette gir både retningslinjer for bedrifter samt en oversikt for forbruker om hva personopplysninger skal og kan brukes til. Dette er spesielt knyttet til bruken av algoritmer og gjenkjenningsformer på nett. Ved å effektivt jobbe med og utvikle solide algoritmer vil digitale markedsførere oppnå store, positive effekter på både kort og lang sikt. Det er derfor viktig å holde seg oppdatert, og ta del i den kontinuerlige prosessen.

Takk for at du tok deg tid til å lese!

Referanser

http://fagpressen.no/aktuelt/dette-betyr-gdpr-deg
https://www.link-assistant.com/news/page-rank-2018.html
https://www.regjeringen.no/no/sub/eos-notatbasen/notatene/2014/aug/forslag-til-personvernforordning/id2433856/

Krokan, Arne. 2013. Nettverksøkonomi: digitale tjenester og sosiale mediers økonomi. Oslo: Cappelen Damm.

Viral vekst, nettverkseffekter og Increasing returns

Digitale plattformer er en stor del av livene til de aller fleste av oss. Aldri før har vi brukt så mye tid (både privat og karrieremessig) på å like, scrolle, klikke og dele informasjon på nett. I samhandling med dette påvirker det vi kommenterer, liker og deler hva som entrer plattformen vår videre. Den digitale plattformen vår er ikke en rekke tilfeldigheter der klærne du tittet på på en nettside for 1 time siden plutselig dukker opp på Facebook siden din. Reklamen som virker utrolig passende på Instagram kontoen din er nettopp det. Markedsføringen vi utsettes for påvirker oss i en større grad enn det vi kanskje er bevisste på. I mitt første blogginnlegg skal jeg forsøke å drøfte meg frem til betydningen bak begrepene nettverkseffekt, viral vekst og inreacing returns, og forhåpentligvis klare å se sammenhengen mellom disse begrepene og delings økonomiens funksjon for samfunnet.

Viral vekst

Det er sjeldent en samtale kun blir i mellom to personer. Det er litt av hovedprinsippet bak viral vekst. Det hele starter med èn avsender, som sender et budskap videre til èn annen, før det på kort tid plutselig har nådd et stort publikum. Liten innsats gir stor spredning. I vårt nettverkssamfunn krever det særdeles lite arbeid, kapital og/eller kunnskap for å nå ut til en større gruppe mennesker.

Ved å samle en gruppe av dine venner i en Facebook gruppe har du et godt utgangspunkt. Din vennegruppe har hver sin enkeltstående vennegruppe og sammen vokser denne gruppen seg stor, raskt. Da har antall medlemmer i gruppen, eller nettverket vokst eksponentielt. Ved å doble antall brukere i hver ledd har vi det som kalles for viral vekst.

Nettverkseffekter

Etterhvert som dette nettverket får nye brukere vil verdien for de eksisterende brukerne øke som følge av dette. Det er hva vi kaller for nettverkseffekter. De nye forbrukerne som blir en del av nettverket vil skape økt verdi. Dette fører til at når flere, nye brukere knytter seg til nettverket så øker samtidig verdien av å være medlem.

Dette kan illustreres gjennom et helt reelt eksempel. Nemlig telefonitjenesten. Dersom det kun hadde vært et nettverk på noen hundre mennesker som benyttet denne tjenesten ville både verdien og effekten av tjenesten være så godt som ikke-eksisterende. Denne tjenesten og nettverket av brukere øker i verdi etter hvert som etterspørselen blir større. Dette kan både gi positive og negative nettverkseffekter. Ved å øke et nettverk i stor grad kan tjenesten bli mindre eksklusiv og ettertraktet, på lik linje som det kan øke verdien av tjenesten ved å skape et stort nettverk. Dette kommer an på tjenesten og dens verdi.

Increasing returns

Hovedforskjellen i vår nye digitale økonomi handler om produksjonenskostnadene knyttet til forskjellen mellom fysiske varer og digitale tjenester. Increasing returns handler om hvordan man ikke øker gjennomssnittskostandene ved flere brukere, men heller sikrer seg nærmere null. I praksis handler dette egentlig om hvordan man tjener på å ha mange brukere av tjenesten sin, som igjen fører til økt inntjening gjennom den digitale tjenestens voksende størrelse. For å forklare dette ytterligere kan det være hensiktsmessig å se på det motsatte av increasing return, nemling diminishing return. Det handler derfor om hvordan kurven for gjennomsnittskostnader er annerledes enn for fysiske ting.

Musikkbransjen er et kjent eksempel for å forklare increasing returns. Både Itunes (som førsteaktør) og Spotify (som sterk konkurrent) viste muligheten til å kjøpe både album så vel som enkeltsanger på nett, uten den fysiske CD’en. I dag er de begge ledende distributører innenfor musikkbransjen som de revolusjonerte ved å ta bort den fysiske delen av musikkhandel. Dette skapte både smidighet, hurtighet og kostnadseffektivitet for kunden.

Ved å sikre seg nok kapasitet til et stort nettverk, trengte ikke Itunes eller Spotify å investere mer etterhvert som etterspørselen og brukerne økte. På den måten økte de inntjeningen sin. I realiteten viser dette hvordan increasing returns fungerer for digitale tjenester som opplever økt etterspørsel.  

Hvordan det hele henger sammen

Nettverkseffekter handler om verdien av å være i et nettverk øker ettersom flere blir medlem av gruppen. Det gir derfor lønnsomhet for medlemmene at nettverket vokser. Samtidig senkes transaksjonskostandene som fører til smidligere og bedre kommunikasjon på tvers av nettverket. Ved å øke verdien for brukerne oppleves den virale veksten positiv gjennom deling av erfaring via venner, bekjente og ukjente. På den måten vil man kunne sikre seg en større inntekt dersom man er en bedrift med et stort nettverk. H

Videre er det verdt å nevne fenomenet som kalles selvforsterkende vekst. Metcafs lov forklarer hvordan nytten av å være del av et nettverk vokser eksponensielt med nettverkets størrelse. Dette fører til at antall mulige forbindelser øker og tjenesten får mer oppmerksomhet. Lave transaksjonskostander kan føre til større nettverkseffekter for brukerne. Store nettverkseffekter gir sterk viral vekst, som videre bidrar til å påvirke fortjenesten av tjenesten, increasing return.

Som digital markedsfører er det derfor en stor fordel å kunne forstå hvordan disse bekrepene fungerer i praksis. Dra nytte av effekten hver av de gir, og se sammenhengen mellom hvordan positiv effekten hos den ene faktoren fører til positiv effekten hos den andre.

Kilder

Krokan, Arne. 2013. Nettverksøkonomi: digitale tjenester og sosiale mediers økonomi. Oslo: Cappelen Damm.

www.krokan.com/arne/

https://en.wikipedia.org/wiki/Network_effect

https://en.wikipedia.org/wiki/Metcalfe%27s_law